Globalisering, klimaendringer, befolkningsvekst osv medvirker til at det dukker opp nye infeksjonssykdommer med stadig kortere tidsintervall, eller «gamle» sykdommer dukker opp igjen. Det ser ut til at verden må forvente hyppigere epidemier og pandemier enn før, forårsaket av «emerging diseases». Covid 19 situasjonen viser med all tydelighet de utfordringene vi står overfor, og dette stiller strenge krav til beredskap og håndtering.  Svært mange smittsomme infeksjonssykdommer har sitt opphav i dyr - zoonoser. Vi ønsker å diskutere/belyse(?) hvordan ulike fagprofesjoner bedre kan samhandle og utnytte hverandres fagkompetanse for å oppnå synergi-effekter. Det vises i den sammenheng til blant annet «one health»-konseptet som fokuserer på sammenhengen mellom menneskers helse, dyras helse og miljøet rundt oss.

Inviterte foredragsholdere:

Anders Smith, tidligere fylkeslege i Oslo:
"Folkehelse og smittevern - samarbeid mellom ulike profesjoner"

Line Vold, veterinær, avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet:
 "COVID-19 pandemien – Krisehåndtering og -ledelse under en pandemi"

Husdyrproduksjon og zoonoser? Veterinærens ansvar.
v/ Skjerve og Hoel

Etter åpning og presentasjon av kurset av Kristian Hoel og Eystein Skjerve vises allerede innspilte forelesninger med hovedvekt på koronavirus hos dyr og mennesker. De innspilte sekvensene er deler av et webinar fra MatPrat med forelesninger av Espen Rimstad (NMBU), Hanna Jørgensen (VI) og Eystein Skjerve (NMBU) samt en diskusjon. I tillegg brukes en forelesning av Ingrid Toftaker om koronavirus hos dyr. Etter forelesningene starter vi diskusjonen som leder fram mot den avsluttende samlinga. Hvor mye kan samfunnet lære av veterinærene når det gjelder sjukdomskontroll?

Veterinæren og miljøretta helsevern i kommunene.
v/ Turid Fredriksen, Karina Kaupang, Rune Bratås og Ellef Blakstad

De som er gamle nok til å huske de gamle kommunale næringsmiddeltilsynene(KNT), husker at en viktig del av arbeidsoppgavene var innen det som ble kalt miljøretta helsevern. Miljøretta helsevern omfatta drikkevann, avløp og slam, luft, skadedyrbekjempelse og andre tema, med stor variasjon mellom kommunene. Arbeidet ble utført av KNT i tett samarbeid med det kommunale helsevesenet. Ved etablering av Mattilsynet falt mange av disse oppgaven bort og ble bare delvis overtatt av andre innen kommunene. Mange mener at en fikk en kompetansesvikt innen kommunene på dette området.

På webinaret spør vi: Er miljøretta helsevern i kommunene et område som veterinærer kan «erobre» igjen og et fagområde vi bør satse på å utvikle? I hvilken grad kan dette kobles opp mot den kommunale kliniske veterinærvakten for å styrke tilstedeværelsen av veterinærer i grisgrendte områder?

Veterinærforeningen kjenner til tre kolleger (Turid Fredriksen, Rune Bratås og Suzanna Akilah) som i dag er ansatt i kommuner med arbeidsoppgaver mot miljøretta helsevern i henholdsvis Indre Østfold, Sauda og Moss. Turid og Rune vil på webinaret holde hvert sitt foredrag om sine erfaringer og refleksjoner. 

Karina Kaupang har fartstid som byveterinær/ kommuneveterinær før Mattilsynet, og har hatt sentrale posisjoner i Mattilsynet. Hun vil snakke om sine erfaringer og sette søkelys på Mattilsynets rolle og muligheter for et bedre samspill med kommunale etater innen dette området. Ellef Blakstad vil legge fram DNVs arbeid og strategi for å fremme miljøretta helsevern som en oppgave for norske veterinærer. 
Webinaret avsluttes med en debatt mellom innlederne med muligheter for innspill og spørsmål fra kursdeltakerne.

Veterinæren og ansvar for klima.
v/ Arve Nilsen, Ida Beate Løken, Torill Moseng

Dyrehelsepersonellovens formålsparagraf sier: «Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn». Hvilket særansvar har vi da som profesjon når det gjelder miljø/klimaspørsmål? Mange veterinærer har sitt daglige virke direkte innen landbasert eller havbasert bioproduksjon og møter temaet til daglig.  
I 2019 arrangerte Det norske vitenskapsakademi et møte om EAT-Lancet-rapporten. I webinaret spilles et foredrag av professor Odd Magne Harstad (NMBU) om konsekvenser for norsk landbruk som et bakteppe for diskusjonen. Interesserte kan også se andre foredrag fra dette arrangementet. 

Arve Nilsen er havbruksveterinær og forsker ved Veterinærinstituttet. Han har interessert seg for oppdrett og klimaeffekter, og vil presentere tema fra sin prøveforelesning til doktorgraden i 2019. 

En ny aktør er «Veterinærenes klimaopprop». Ida Beate Løken er veterinærstudent, aktiv i arbeidet med oppropet og vil presentere oppropets syn på dette.  

DNV sentralt ved president Torill Moseng vil bidra med et innlegg om DNVs arbeid med klimaspørsmål. 

I 2020 har landbruket inngått en frivillig klimaavtale med regjeringen om å kutte eller binde 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av de neste 10 årene, gjennom det som de kaller klimasmart landbruk.  

I debatten stiller vi noen hovedspørsmål: 

• Vil landbruket greie å levere på klimamål uten den dramatiske omlegginga som Harstad beskriver? 
• Hvordan kan oppdrettsnæringa levere når det gjelder nasjonale og internasjonale klimamål? 
• OG – hvordan kan veterinærer bidra til at Norges bioproduksjon går i riktig retning når det gjelder miljø og klima? Hvilken posisjon har vi som profesjon i forhold til de næringer vi arbeider innenfor? 

En Helse – hva er det egentlig?
v/ Hannah Jørgensen, Carlos das Neves, Veterinærinstituttet

Én Helse er et begrep som etter hvert brukes i mange sammenhenger. «Alle» er enige om at det er viktig, men oppfatningene spriker når det gjelder hva det er i praksis. Veterinærinstituttet har markert seg sterkt som en Én Helse organisasjon. Hannah Jørgensen og Carlos das Neves er ansvarlige for dette fagområdet ved VI, og vil komme med et internasjonalt og nasjonalt perspektiv på begrepet. Etter innledningene debatteres tema på bakgrunn av innledningene, moderert av kurskomiteen og med innspill fra deltakerne.

Program
kl 09.00-09.05 Innledning ved Eystein Skjerve
kl 09.05-09.35 Hannah Jørgensen
kl 09.35-10.05 Carlos das Neves
kl 10.05-10.15 Pause
kl 10.15 -11.00 Diskusjon

Hva er egentlig veterinær samfunnsmedisin?
v/ Eystein Skjerve, Kristian Hoel, Marit Forbord og Ellef Blakstad

Veterinær samfunnsmedisin og den engelske varianten Veterinary Public Health er et mye brukt begrep innen internasjonale organisasjoner som FAO/ WHO og EU. Dette avspeiler seg også innen utdanning og etterutdanning av veterinærer i Europa.  Eystein Skjerve er ansvarlig for fagområdet ved NMBU veterinærhøgskolen og vil orientere om faget som det undervises i dag, og forsøke å gi en ramme for hvordan faget kan «defineres». Ingveig Olberg presenterer dagens spesialistordning  samt det etterutdanningssystemet som er foreslått av VECEE (Veterinary Continuous Education in Europe). Leder av FVS, Kristian Hole vil si litt om FVS strategi for å bidra til en bedre definering av FVS arbeidsområde.  Vi får også et litt historisk skråblikk fra en nestor på området, tidligere byveterinær Arvid Kjeldsen. Webinaret bygger på tidligere webinarer i serien, og leder også fram mot diskusjoner på det avsluttende seminaret 30.11 på Gardermoen.


0900-0905: Introduksjon (Eystein Skjerve)
0905-0930: Undervisning av faget Veterinær Samfunnsmedisin ved NMBU VET, forsøk på definering av faget (Eystein Skjerve)
0930-0950: Dagens spesialistordning, utvikling av en felles undervisningsplattform i Europa gjennom VECEE (Veterinary Continuous Education in Europe)  (Ingveig Olberg)
0950-1000: FVS og rollen i utvikling av fagområdet Veterinær Samfunnsmedisin (Kristian Hoel)
1000-1010: Kort beinstrekk
1010-1025: Et skråblikk på faget Veterinær Samfunnsmedisin (Arvid Kjeldsen)
1025-1100: Diskusjon